søndag 9. september 2012

Randis Prinsesseslott



Utviklingsprosjekt.


Prinsesseslott med Prinsesser.

I våres barnehage ville vi starte opp noe som heter prosjektarbeid.
Dette har vi nå gjort noen ganger med andre barn i gruppa, og det er virkelig stas og ha sitt egent prosjekt.Via dette prosjektet har vi egne standard skjema vi har laget selv og vi da har rammeplan flettet inn samtidig.
Vi har da da satt av ca 2 uker pr prosjekt; målet våres var att alle skulle ha vært sitt prosjekt i løpet av barnehageåret.
Og våres skjema er lagt frem på følgene måte: Hvordan jobber vi? Vi har lært? Dette sa barna.. Hva sier Rammeplan? Gullkorn/utsagn:
Og i løpet av ca 2 uker får barnet ha sin egen utstilling:) vi dokumentere med skriv, tegninger og bilder.

Som sagt er dette ett av mine store lidenskaper og ha prosjekter med barna, jeg får  en til en situasjon med barnet og vi oppnår en enda bedre kontakt med hverandre som jeg syntes er verdifullt.Og når jeg først nevner dette med en til en, så må jeg da nevne det med pacing-leading fra forelesningene vi hadde fra Nytun om Kommunikasjon og relasjonsarbeid v/ Geir Ove Mitten.
Dette er viktige nøkkler. Å møte mennesker der de faktisk er, å bli møtt der jeg er, med respekt for mitt ståsted og gir en god opplevelse av en god kontakt(skriv fra Delta om pacing leading)
Og ikke nok at vi får god kontakt med hverandre så får nå bruke fantasi og kreativiten vår som da både jeg og barnet Randi syntes er gøy:)

Jeg og Randi startet med og finne oss ett rolig sted vi kunne ha ro rundt oss, grunnen til vi gjør det på denne måten, er att noen ganger så blir det til andre barn kommer med sine egne ideer og da blir det til att barnet selv velger dette. Og da syntes jeg det er ikke barnets egent valg.For barn blir veldig fort påvirket av andre.

Randi er som sagt veldig spent og gleder seg frykelig til å begynne med prosjektet sitt.
Jeg spør henne.. Randi nesten skriker ut sitt prosjekt med stor glede: LILLA PRINSESSESLOTT MED PRINSESSER.
Først begynnte vi med og notere ned ideer Randi hadde.
Randi vil ha flagg..røde flagg.
Også må vi ha blomster utenfor slottet sier Randi..
Og det MÅ våre lilla sier Randi og ler.
Det er jeg syntes er gøy med disse prosessene er att det  ikke alltid  blir slik vi planlegger ,for vi kommer opp med nye ideer etterhver som prosjektet utvikler seg.
Vi begynner med og lete nede i kjelleren,der er det mye rart der:)
Vi fant:
Treplater
Stoff
Norske flagg
En stor pappeske.

Neste gang vi starter på prosjektet kan barnet få velge selv hvem de vil ha med seg på prosjektet.
Randi bestemmer seg for og ta med seg Kari og Hennriette.
Jentene sitter ved bordet og snakker hvordan de nå skal få ett prinssesseslott av treplatene,pappen,stoffet og pappesken.
Etter mye diskusjoner bestemte jentene seg for å lime treplatene sammen og og sette på papp.
Men vi fant ut det vart lurt og male først. Og som sagt det MÅ være lilla.
Og da må vi blande farger, Randi vet akkurat hvordan vi får fargen lilla. Vi blander primær fargene rød og blå.
Jentene blander og lager MYE lilla maling.
Jentene begynner og male og sitter og koser seg og småsnakker om ditt og datt..
Plutslig sier Hennriette: Hei.. vi kan strø på glitter på takplatene. Og så klart da blir de andre engasjerte  og sier ja... da fester glitteret seg i malingen, sin lim liksom..sier Kari.
Også begynnte jentene og klippe grønn filt til gress rundt slottet og lime rundt.
Vi måtte merke opp filten og klippe etter dette så det skulle passe.
Men slottet må jo ha vinduer sier Randi,  så blir jentene enige om og tegne vinduer på slottet, med gardiner og blomter.

Den tredje gangen vi samles for og fortsette på prosjektet velger Randi med seg Tuva,Hennriette,Kari og Linnea.
Vi snakket rundt prosjektet, studerte slottet og ble enige om vi må jo ha prinsesser.. Så skal vi ha Konge også sier Randi.
Dronning også sier Tuva..
Så vi fant ut att på slottet skal det jammen bli folksomt:D
Vi lagde prinsesser, konge og Dronning av papp, filtkuler,garn og piperensere.
Jentene lagde ansikt på filtkulene, lagde kremmerhus av pappen som kropp.
Kjolen lagde de av rosa papp som hun også fikk tegnet på.
Garnet ble til hår som de klippet opp og limte på filtkulene.
Og håret til Dronningen må være gult og Kongen sitt hår skal være rødt.
Piperenserene ble armer også lagde vi tiara av piperenserene.
Og de ble knall fine:)

Og når vi så oss ferdige kunne jentene sette seg ned og tegne sine egne prinsesseslott og prinsesser.

Til slutt gikk vi inn på internett og søkte på prinsesser..
Vi fant mange fine prinsessebilder,som jentene kunne fargelegge og klippe ut og sette i slottet.
Men vi må ha seng til Kongen og Dronninga sier Randi, så Randi ville klippe til strie til seng.

Så lagde de blomster av filt som jentene tegnet og klippet ut, og til slutt satte vi opp det noske flagget.

Så når alt var ferdig satte vi det ut til utstilling og bilder og dokumentasjon på hvordan vi gikk frem med prosjektet.
Dette stiller vi ut i gangen så alle foreldre og søsken kan komme og se på dette.
Dette er virkelig ett stort høydepunkt for barna:)
Og det som er gøy med dette er att de andre barna fikk også medvirkning i prosjektet også.
Og det var veldig gromt og leke med prinsessene og Kongen og Dronninga i slottet etterpå:)

Veldig spennende som voksen og få være med på dette prosjektet og se hvor engasjerte barna er i  å skape noe sammen.
Og disse jentene  har ingen mangel på fantasi og skaperglede:)
Morro var det.

Fokuset ved dette prosjektet er å skape noe utifra barnets interesse og meninger.
Og det er veldig viktig som voksen og være tilstede og gi rom og la barnet få føre det meste selv.
Her er det bare la barnet få slippe fantasien løs og bare henge med som et lyttende og inkluderende voksen.
Og en annen hensikt her, er att barnet kan få innkludere andre barn og dette en god start til samarbeid og skape ett godt fellesskap.
Jeg syntes det er uhyrlig viktig med samarbeid og dette er viktig att barn lærer tidlig.
I tillegg er dette en god trening på fin motorikk og logisk tenkning.
Vi har klipping liming tegning osv. dette er en god mulighet til og observere mye av utviklingen av barna, og rammeplanen knyttes opp til dette.
Og ellers ligger det mye læring i hele prosessen.

Refleksjoner og vurderinger.

Denne prosessen med prosjektet med Randi har vært en reise med undring,fantasi,kreativitet,glede,latter,fellesskap,vennskap,tillit,trygghet og omsorg.
Det er ett hav av fagstoff og mye rammeplan som kan flettes inn her.Og etter egen erfaring lærte jeg og bruke rammeplan og oppdaget hvor mye nyttig lesestoff det er i boka.
Jeg husker så godt jeg fortalte styrer hvor mye av rammeplanen jeg har bruk i prosjektet uten og være klar over det. Og det var en tankevekker.Vi assistenter bruker mye pedagogikk i barnehagen uten og være helt klar over det. Så dette har vært en utrolig stor læringsprosess for meg. Og dette får meg til og tenke på Inge Eidsvæg sitt forelesning på Gjøvik som rørte meg til tårer.Læring-lærer gjennom praksisen vi opplever, ha interesse, tid,rom,omsorg og kvalitet og være en innkluderende barnehage.
Ifølge rammeplan 1.4.
Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap.
1.5. Barns medvirkning.
Kap.2. omsorg,lek og læring.
Og det er mye fagområder vi er innom gjennom Randis prosjekt.
3.1. kommunikasjon,språk og tekst.
3.3.Kunst,kultur og kreativitet.
3.7.Antall,rom og form.
4.2.Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring.
Mine refleksjoner gjennom dette prosjektet er den store skapegleden som våknet i barnet og gnisten i øyet.
Og få kunne delta og kunne observere har vært gledelig og lærerikt.
Slottet ble kjempefint og jentene hadde mye god lek med slottet.
Utsagn fra Småbarnspedagogikk:Læring og felleskap.
Kunnskap  og læring er begreper som uløslig er knyttet sammen.Barna lærer gjennom felles handlinger og aktiviteter i barnehagen i samarbeid med hverandre og med ett aktivt og medvirkende personalet.
Og dette er mye av det jeg fokusert i prosjektet, ikke bare det kreative.
Dette er en kvalitet som er god og ha med seg i voksen alder, som komunikasjon,samarbeid,fellesskap og innkludering.

Avslutning/konklusjon:
Prosjektet ble stilt ut i garderoben:)
Med dokumentasjon og bilder og fremgangsmåten.
Det blir i større grad et prosjekt hvor læringserfaringer og opplevelser knyttes til fellesskapets muligheter og verdier.(Småbarnspedagogikk)
Bare og se stoltheten og gleden Randi og resten av jentene viste når det ble stilt ut var belønningen i seg selv.












fredag 16. mars 2012

Patch Adams - Single clip interview

Ble så fasinert av Patch Adams...Hans utrolige drivkraft.
Dette interjuet er også en tankevekker


onsdag 7. mars 2012

Praksis fortelling

KAOS I GARDEROBEN:)




Det er en kald vinterdag, klart og solskinn - 12 grader.
Barna har vært ut i ca 2 timer og klokken er 14.00.
-Nå er det 2 mat ,sier Siri i utgangsdøra. 
-Kan Solsikke gruppa komme inn.
I dag er det 15 barn på avdeling Solsikke, som består av barn i 3-4 års alderen.
Det blir fort  kaos og bråk i garderoben, Kristian kler fort av seg, henger opp klærne sine og løper inn på avdelingen.
Turid har dratt dressen ned til livet og setter seg på rompa, begynner og sparke i skoa for og få dem av.
Med mye lyd og smågrining får Turid sparket borti Berit med ett uhell. Berit blir irritert, også begynner hun også og smågrine. Dette smitter veldig fort over til de andre barna.De begynner og små grine att de ikke får til og kle av seg.
Gro (voksen) kom inn sammen med barna, har vært i gangen og fulgt med på hele situasjonen.
Gro begynner plutselig og lage mye høye lyder,hopper opp og ned, griner høyt og sier med en gråtkvalt stemme: JEG KLARER IKKE OG KLE AV MEG.........varmedressen henger halveis av henne.
Det blir helt stille i gangen og alle barna ser overrasket på Gro med stor undring i øynene.
Så bryter alle ut i latter.
Turid ler og kler av seg.
Gro jubler: jammen,du klarte det jo...der ser du, vist du bare prøver, så får du det til.
Kjempebra Turid sier Gro.
Knut og Sandra løper bort til Gro og stråler...se Gro..vi har også kledd av oss selv.
Så bra sier Gro...Vi har så flinke barn her.
Nå går vi og spiser og koser oss.


Mine observasjoner og refleksjoner:
For å unngå kaos i garderoben, så hadde det hadde vært bedre om ikke alle barna kom inn samtidig. Og de begynnte å bli kalde, sultne og lei og ivrige på og komme inn.
Stress kan fort oppstå når det blir for "folksomt" i garderoben.
Etter min mening hadde det vært greitt og sende dem inn gruppevis.
Da får barna mer ro rundt seg og voksen mer tilgjenglig.
Jeg legger merke til  hvor fort den negative holdningen som f.eks "klarer ikke"smitter over og påvirker og hvordan de imiterer hverandre.
Syntes det er morsomt når en voksen og en rollemodell kan snu på hele situasjonen fra negativt til positivt.
Og hvordan den voksne voksne kan være en drivkraft til en humoristisk handling.
Denne uformelle læringen er annerledes i den forstand at den ikke er planlagt,heller mer spontan.


2.3.Læring: Barnehagen skal styrke barns læring i formell og uformelle læringssituasjoner.Uformelle læring situasjoner er nærmere knyttet til hverdags aktiviteter og her-og-nå-situasjoner, i lek ,oppdragelse og en annen samhandling.Begge har en pedagogisk hensikt.


Jeg syntes handlingen den voksne gjør, krever frivillig og aktiv deltagelse og speiler derfor  den aktive voksnes ønsker og interesser.


2.4 Sosial kompetanse: Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring,og være ett utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.
Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.
Glede,humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen.Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø.


Rollespill har vi her også, det er en lek den voksne spiller med en karaktertrekk, motiver som er annerledes enn sine egne.
Og i dette rollespillet får vi da uformell læring.
Dramatiseringen av garderobesituasjonen,spille en rolle,late som, imitere.
Sansene,jobbe med å se,høre,føle, det fysiske,bevegelser er en er forutsetning til handlingen.
(Vekst yrkesutøvelse Vdg2 barne og ungdomsarbeiderfag. s.216 dramatisering.)


3.3.Kunst,kultur og kreativitet: Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser.
Får muligheter for sansing, opplevelse,tenking.
Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk,musikk,dans,drama( som er brukt i praksishistorien)og språk.

3.1.Kommunikasjon,språk og tekst:Bruke sitt språk for å uttrykke følelser.ønsker og erfaringer,til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær.


Motivere- Motivasjonen den voksne gir til slutt, kan gi en en drivkraft eller en årsak til en handling.
(Se Vekst yrkesutøvelse Vdg2 barne og ungdomsarbeiderfag. s.153 Motivasjonog motivasjonsfaktorer.)


3.5.Etikk,religion og filosofi: Skape rom for opplevelser,undring.ettertanke og gode samtaler.
Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger.


2.1. Omsorg: barnehagen skal tilby barn ett miljø preget av glede,humor,kreativitet er fenomener som har en tilknytning til hverandre.


Motivasjon handler om lysten til å prøve igjen og igjen og overkomme vanskeligheter og hindringer.
Få god positiv respons, tilbakemelding når barn mestrer.
Ros er utrolig viktig.


Lena














































onsdag 25. januar 2012

På månen spiser de kameler.

http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?id=370&name=Reviews&rop=showcontent

En utrolig inspirerende bok fra Vera Micaelsen.
Filosofi er ett av fagområdene vi har i år. filosofiske samtaler er kjempe spennende,men så klart er det ikke alltid tid og rom for dette i barnehagen. For det krever mye tilstedeværelse av voksne for og få dette til en god opplevelse for barn.
Denne boken gir mye og bryne på:)
Mye gode ideer og mye morsomme utsagn.
Min sønn elsker denne boken.....en liten filosof :)

Tanker og refleksjoner.

Ja..sitter vi her igjen..spennende:)
Har snakket mye rundt dette studiet og bøkene vi har fått.  Det er mye fancy fremmed ord i bøkene, så det blir jo en utfordring.Men da må jeg faktisk ta den utfordringen, for det er dette jeg faktisk ønsker og jobbe med.Så dette blir bra:)
Mine tanker rundt dette studiet er og få enda mer kunnskaper,for vi assistenter har mye ansvar for det pedagogiske arbeide i barnehagen, og jeg tenker ofte,og da mener jeg ofte, var dette pedagogisk?
 Jo mer sikker jeg blir på meg selv jo bedre pedagogisk arbeid kan jeg utføre.
Disse to dagene her på Gjøvik blir spennende,mine forventninger til meg selv er og bli mer kunnskapsrik og "boble" ut med nye ideer på jobb:)

fredag 9. desember 2011

Assistentkompetanse i Barnehagen.

Hei og hopp....jammen har jeg havnet på skolebenken:) Dette blir så gøy og samtidig utfordrende i en hektisk hverdag som enslig mor og jobb 100%.
Men nå har jeg endelig funnet ut att jeg faktisk har havnet på rett hylle i livet.

Mine forventninger til dette studiet er og få mer kunnskaper og innspirasjon til min hverdag i Barnehagen.
Har tidligere tatt teori i Barne og ungdomsarbeider, jobber meg opp til nok praksis til og ta fagbrev..
Det er ett mål jeg har satt meg:)
Når jeg oppdaget dette fantastiske tilbudet om kompetanseheving så ble jeg kjempeglad.

Hilsen Lenos